Beregningsverktøy - Hydratech AS

Sylinderberegning

Beregn kraft, hastighet og flow for hydrauliske sylindere – ved utstrekk og innstrekk.

Inndata

Stempeldiameter (D) Den totale indre diameteren på sylinderens stempel. Arealet beregnes som π/4 × D².

Større diameter = mer kraft ved samme trykk, men også høyere oljebehov per slaglengde.

mm

Stangdiameter (d) – kun for innstrekk Diameteren på sylinderens stang (ikke stempel). Brukes kun ved beregning av innstrekk-kraft.

Ved innstrekk trykker oljen mot ringarealet = stempelareal minus stangareal. Stangen tar bort noe av arealet, så innstrekk-kraften er alltid lavere enn utstrekk-kraften.

La feltet stå tomt hvis du bare beregner utstrekk.

mm

Trykk (p) Arbeidstrykket fra hydraulikkpumpen som virker på stempelet.

Typiske arbeidstrykk:
Lavtrykk: 50–100 bar
Middels: 100–200 bar
Høytrykk: 200–350 bar

Faktisk kraft reduseres noe pga. friksjon i pakninger og lager (~95 % mekanisk virkningsgrad).

bar

F = p × A | A = π/4 × D²

Resultat

⬡ Fyll inn verdier og trykk «Beregn»

Merk: Ved innstrekk brukes ringareal (stempelareal minus stangareal). Faktisk kraft reduseres noe av friksjon og mekanisk virkningsgrad (~95 %).

Hydraulisk effektberegning

Beregn hydraulisk effekt og nødvendig motorstørrelse – med anbefalt pumpe og elektrisk motor fra Hydratechs sortiment.

Inndata

Arbeidstrykk (p) Systemets arbeidstrykk – trykket pumpen leverer til belastningen.

Brukes til å beregne hydraulisk effekt og for å matche riktig pumpe som tåler dette trykket.

Typisk: 150–250 bar for industriaggregater, opp til 420 bar for høytrykkssystemer.

bar

Flow (Q) Ønsket volumflow fra pumpen i liter per minutt.

Bestemmer hvilken pumpestørrelse (cc/omdr) som trengs ved valgt turtall.

Hydraulisk effekt = (p × Q) / 600 [kW]

L/min

Pumpetype Automatisk anbefaling
Kalkulatoren velger pumpetype basert på trykk, flow og turtall etter Hydratechs prioritering:

1. Parker P2/P3 – primærvalg opp til 350 bar
2. Parker PV – ved høyere trykk eller flow P2/P3 ikke dekker
3. Tannhjulspumpe – under 220 bar og liten flow

Du kan overstyre anbefalingen manuelt ved å krysse av «Velg manuelt». Velg pumpetype manuelt

Turtall – motor/pumpe Turtallet bestemmer direkte hvor mye flow pumpen leverer:
Q = cc/omdr × rpm / 1000

50 Hz nett: 4-pol motor = 1500 rpm, 2-pol = 3000 rpm
60 Hz nett: 4-pol = 1800 rpm, 2-pol = 3600 rpm

Med frekvensomformer kan turtallet settes fritt – skriv inn ønsket verdi.

rpm

Frekvensomformer: skriv inn ønsket turtall direkte.

Volumetrisk virkningsgrad – pumpe (η_vol) Andelen av pumpens teoretiske slagvolum som faktisk leveres som flow – resten lekker forbi stempel/tannhjul internt.

Typisk:
Stempelpumpe: 95–98 %
Tannhjulspumpe: 90–95 %

Brukes til å beregne nødvendig pumpestørrelse: pumpen må produsere mer enn ønsket flow for å kompensere for lekkasje.

%

Typisk: stempelpumpe 95–98 %, tannhjul 90–95 %

Total systemvirkningsgrad (η_sys) Hele systemets virkningsgrad fra motoraksling til hydraulisk nyttearbeid – inkluderer pumpe, ventiler og rørtap.

Brukes til å beregne nødvendig motoreffekt:
P_motor = P_hyd / η_sys

Typisk 75–90 % for et komplett system. Bruk trykktap-kalkulatoren for å beregne dette mer presist.

%

Inkl. pumpe, motor og rørtap. Beregn presist i trykktap-fanen.

P_hyd = (p × Q) / 600 [kW]

Resultat

⚡ Fyll inn verdier og trykk «Beregn»

Turtall og pumpeytelse: Flow = cc/omdr × rpm / 1000. Høyere turtall gir mer flow fra samme pumpe, men sjekk alltid pumpens maks rpm i datablad. Stempelpumper tåler typisk 1800–2200 rpm maks, tannhjul opp til 3000 rpm.

Oljehastighet i rør og slanger

Velg rørtype og dimensjon fra listen, eller skriv inn indre diameter manuelt. Kontroller at hastigheten er innenfor anbefalte grenser.

Inndata

Material Stål (1902) – Hvitforsinket hydraulikkrør, ST37.4. Standard for de fleste hydraulikkinstallasjoner innendørs.

Rustfritt (1921) – AISI 316, for marine, offshore og korrosive miljøer. Samme dimensjoner og trykktall som stål-serien.

Velg rørdimensjon Liste over Hydratechs hydraulikkrør med OD × godstykkelse, beregnet indre diameter og maks arbeidstrykk (PN).

Velg ut fra ønsket indre diameter og systemtrykk. Kalkulatoren varsler hvis trykket overstiger rørets PN.

Indre diameter (ID)

mm

Maks trykk (PN)

bar

Flow (Q) Volumflomen av olje gjennom røret eller slangen i liter per minutt.

Jo høyere flow gjennom samme rørdiameter, jo raskere strømmer oljen – og jo høyere trykktap og støy.

Kalkulatoren viser om hastigheten er innenfor anbefalte grenser, og anbefaler riktig rørdiameter.

L/min

For trykktap per meter

Oljetype (ISO VG) Viskositetsklassen til hydraulikkoljen. Påvirker friksjonsfaktoren og dermed trykktapet per meter.

ISO VG 46 er den vanligste hydraulikkoljen i industri. VG 32 brukes ved lav temperatur eller høyt turtall. VG 68 ved høy temperatur.

Oljetemperatur Temperaturen påvirker viskositeten kraftig. Varm olje er tynnere → lavere trykktap. Kald olje er tykkere → høyere trykktap og laminær strømning.

Typisk driftstemperatur: 40–60 °C.

°C

v = Q / (π/4 × d²) | ΔP/L = f × (ρv²/2d) [bar/m]

Anbefalte hastigheter:
Sugeside:   0,5 – 1,0 m/s
Returside:   1,5 – 3,0 m/s
Trykkside:   3,0 – 6,0 m/s

Resultat

〜 Velg dimensjon og flow, trykk «Beregn»

Slanger: Hold hastigheten ca. 20 % lavere enn for stålrør. Indre diameter på hydraulikkslanger kan variere mellom produsenter – sjekk datablad ved kritiske beregninger.

Akkumulatorberegning

Beregn nødvendig akkumulatorvolum for å levere et gitt nyttevolum mellom to trykknivåer. Hold musen over ? ved hvert felt for forklaring.

Steg 1 – Beregn forlastningstrykk (p₀)

Forlastningstrykket er nitrogengassens trykk når akkumulatoren er tom for olje. Det avhenger av minimumstrykket i systemet og temperaturen ved lading og drift. Beregn dette først, og overfør resultatet til feltene under.

Minimumstrykk (p₁) Det laveste trykket systemet trenger for å fungere. Forlastningstrykket beregnes som 90 % av dette.

bar

Temperatur ved lading (T_lad) Ladingstemperatur
Temperaturen i rommet / på stedet der akkumulatoren lades med nitrogen. Typisk 20°C i verksted. Nitrogen-leverandøren lader ved denne temperaturen.

°C

Min. driftstemperatur (T_min) Laveste driftstemperatur
Den kaldeste temperaturen akkumulatoren utsettes for i drift eller lagring. Ved lav temperatur synker gassens trykk (Gay-Lussac). Dette er den kritiske situasjonen for forlastningstrykket – det må ikke bli lavere enn 90 % av p₁ selv ved kald akkumulator.

°C

Maks. driftstemperatur (T_max) Høyeste driftstemperatur
Den varmeste temperaturen akkumulatoren kan nå i drift (nær hydraulikkolje, motor, solinnstråling). Ved høy temperatur stiger gassens trykk – dette må kontrolleres mot akkumulatorens maks tillatte trykk og systemets overtrykksventil.

°C

Steg 2 – Beregn akkumulatorvolum

Inndata

Forlastningstrykk (p₀) – nitrogen Forlastningstrykk (p₀) Akkumulatoren er forhåndsladet med nitrogen-gass fra fabrikk. Dette er gassens trykk når akkumulatoren er helt tom for olje.

Tommelfingerregel: Sett p₀ til ca. 90 % av minimumstrykket (p₁).

Eksempel: Hvis systemet skal ha minimum 150 bar → sett p₀ = 135 bar.

⚠ For høy p₀ = lite nyttevolum. For lav p₀ = membran/stempel slites mot bunn.

bar

Minimumstrykk (p₁) Minimumstrykk (p₁) Det laveste trykket systemet aksepterer – punktet der akkumulatoren regnes som «tom» for nyttevolum.

Dette er typisk:
• Trykket der en funksjon ikke lenger virker
• Innstillingstrykket på en trykkbryter som varsler om lav akkumulatorlading
• Minimumstrykk for å betjene en sylinder eller bremse

p₁ må alltid være høyere enn p₀.

bar

Maksimumstrykk (p₂) Maksimumstrykk (p₂) Det høyeste trykket akkumulatoren lades til – typisk systemets arbeidstrykk eller der pumpen slår av.

Dette er punktet der akkumulatoren er «full» av olje og gassen er komprimert til sitt minste volum.

Eksempel: Pumpen holder 200 bar → p₂ = 200 bar.

⚠ Velg aldri p₂ høyere enn akkumulatorens maks tillatte trykk (se datablad).

bar

Ønsket nyttevolum (ΔV) Nyttevolum (ΔV) Den mengden olje (i liter) akkumulatoren skal kunne levere til systemet – mellom minimumstrykk (p₁) og maksimumstrykk (p₂).

Eksempler på bruk:
• Nødsenking av sylinder: beregn sylindervolum × slaglengde
• Energilagring for toppbelastning: estimert oljebehov per syklus
• Pulsdemping: typisk 0,1–0,5 L er nok
• Nødakkumulator: volumet som trengs for å utføre én sikker operasjon

Kalkulatoren finner det totale akkumulatorvolumet (V₀) som er nødvendig for å levere dette nyttevolumet.

L

Prosesstype Isoterm vs. adiabatisk Beskriver hvor raskt oljen strømmer inn/ut av akkumulatoren, og dermed om gassen rekker å bytte varme med omgivelsene.

Isoterm (n=1,0) – langsom prosess:
Gassen holder konstant temperatur. Brukes når syklusen er langsom (minutter). Gir noe mindre beregnet volum.

Adiabatisk (n=1,4) – rask prosess:
Gassen rekker ikke å avgi varme. Brukes ved raske sykluser (sekunder) – nødsenking, slagdempning, energilagring. Gir større beregnet volum og er det sikreste valget ved tvil.

Usikker? Velg adiabatisk.

V₀ = ΔV / (p₀ⁿ × (1/p₁ⁿ − 1/p₂ⁿ)) × p₀ⁿ

Resultat

◉ Fyll inn verdier og trykk «Beregn»

Tommelfingerregel: Sett forlastningstrykk (p₀) til 90 % av minimumstrykk (p₁). Velg alltid en størrelse opp for sikkerhetsmargin. Kontakt Hydratech for akkumulatorvalg og sikkerhetsventiler.

Kjølebehovsberegning

Beregn varmetapet i systemet som kjøleren må fjerne for å holde oljen innenfor anbefalt temperatur.

Inndata

Installert motoreffekt (P_motor) Den elektriske motorens nominelle effekt i kW. All effekt som ikke blir nyttig hydraulisk arbeid ender opp som varme i oljen.

Ikke forveksle med hydraulisk effekt – motoreffekten er alltid høyere pga. virkningsgraden.

kW

Total systemvirkningsgrad (η) Andelen av motoreffekten som gjøres om til nyttig hydraulisk arbeid. Resten blir varme.

Typisk 75–88 % for et komplett system. Effekttap = P_motor × (1 − η).

%

Andel av effekt som forsvinner som varme Ikke alt effekttap havner i oljen – noe avgis direkte fra motor, rør og sylindre til luften.

Typisk 60–80 % av effekttapet havner i oljen og må tas ut av kjøleren. Resten avgis naturlig fra systemets overflater.

Usikker? Bruk 70 % som standard.

%

Maks oljetemperatur (T_olje) Den høyeste oljetemperaturen systemet skal tåle i drift.

Anbefalt: 40–60 °C
Over 70 °C: olje brytes ned raskere, tettinger slites
Over 80 °C: kritisk for de fleste systemer

Kjølerkapasiteten beregnes for å holde temperaturen under denne verdien.

°C

Maks omgivelsestemperatur (T_amb) Den varmeste lufttemperaturen kjøleren må jobbe mot – typisk den varmeste sommerdagen der maskinen brukes.

Innendørs: 20–30 °C
Utendørs Norge: 25–35 °C
Tropisk: 35–45 °C

Jo høyere omgivelsestemperatur, jo større kjøler trengs.

°C

Q_kjøl = P_motor × (1 − η) × f_varme

Resultat

❄ Fyll inn verdier og trykk «Beregn»

Anbefalt oljetemperatur: 40–60 °C i drift. Over 70 °C brytes oljen ned raskere og tettinger slites. Under 20 °C kan viskositeten bli for høy ved oppstart.

Estimert trykktap i hydraulisk system

Legg inn rør, slanger, fittings og koblinger. Kalkulatoren beregner totalt trykktap basert på Darcy-Weisbach og ekvivalentlengde-metoden.

Olje og flow

Oljetype (ISO VG)

Oljetemperatur

°C

Flow (Q)

L/min

Stålrør

Dimensjon

Lengde (m)

m

Hydraulikkslanger

Dimensjon

Lengde (m)

m

Fittings og koblinger

90° albuer – DIN 2353 / ISO 8434-1

Type (serie × rørdim)

Antall

stk

ID = effektiv gjennomstrømningsdiameter (= rørsets indre diameter, DIN 2353 / ISO 8434-1)

Hurtigkoblinger (flat-face)

Størrelse

Antall par

par

Hvert par = 2 koblinger koblet sammen

Kuleventiler (fullt åpne)

stk

ΔP = f × (L/d) × (ρv²/2) [Darcy-Weisbach]

Resultat

△ Fyll inn systemdata og trykk «Beregn»

Merk: Dette er et estimat. Faktisk trykktap påvirkes av rørkvalitet, antall T-stykker, ventilhus og andre lokale motstandskilder. Legg til 15–20 % sikkerhetsmargin ved dimensjonering.

Dyseberegning

Beregn flow gjennom en dyse ved et gitt trykkfall, eller finn nødvendig dysediameter for ønsket flow. Brukes til begrensningsdyser, kjøledyser og trykkavlastning.

Inndata

Dysediameter (d) Den indre diameteren på dyseåpningen i mm.

Mindre diameter → lavere flow ved samme trykk.

Typiske størrelser for hydraulikk:
Begrensningsdyser: 0,5–2,0 mm
Kjøledyser: 1,0–4,0 mm
Trykkavlastning: 1,5–6,0 mm

mm

Trykkfall over dyse (ΔP) Trykkdifferansen mellom innløp og utløp på dysen.

Eksempel: Systemtrykk = 200 bar, trykk etter dysen = 150 bar → ΔP = 50 bar.

Høyere trykkfall = mer flow gjennom samme dyse.

bar

Utstrømningskoeffisient (Cd) Hva er Cd? Cd (discharge coefficient) er et tall mellom 0 og 1 som beskriver hvor effektivt dysen strømmer i forhold til det teoretisk ideelle.

Cd oppstår fordi virkelig strømning er lavere enn ideell, pga. friksjon, innløpsform og turbulens.

Typiske verdier:

Dysetype	Cd
Skarp kant (boret hull)	0,60–0,65
Avrundet innløp	0,70–0,80
Konisk dyse	0,80–0,95
Ideell (teori)	1,00

Usikker? Bruk 0,7 som et godt utgangspunkt for de fleste hydrauliske dyser. Finn eksakt verdi i produsentens datablad.

—

Q = Cd × A × √(2ΔP/ρ)

Resultat

◎ Fyll inn verdier og trykk «Beregn»

Oljetetthet: Beregningen bruker ρ = 870 kg/m³ (typisk hydraulikkolje ved 50 °C). Ved andre temperaturer eller oljetyper justeres tettheten noe, men påvirker resultatet lite i praksis.

Lastholdeventil – dimensjonering

Beregn anbefalt innstillingstrykk, pilotforhold og ventilstørrelse for lastholde- og mottrykksventiler (counterbalance valves). Anbefalte produkter fra SUN Hydraulics og Winner.

Applikasjon

Applikasjonstype Velg applikasjon
Applikasjonstypen styrer anbefalt pilotforhold automatisk.

Vertikal sylinder: Sylinder som holder en last mot gravitasjon – bom, press, klemme. Ventilen hindrer ukontrollert fall ved slangbrudd.

Horisontal sylinder: Last drevet sidelengs – lavere krav til pilotforhold.

Hydraulisk motor: Dynamisk bremsing av roterende last – vinsjer, kjørehjul.

Kran/bom: Statisk lastholding i ro – strenge krav til lekkasje.

Vinsj: Kontrollert senking med last i krok.

Maks lasttrykk (p_last) Maks lasttrykk
Det høyeste trykket som lasten genererer på sylinderens eller motorens arbeidside – dvs. trykket ventilen må holde mot.

Beregn fra sylinder:
p_last = F_last / A_sylinder

Eksempel: 10 000 kg last på Ø100 mm sylinder:
p = (10 000 × 9,81) / (π/4 × 0,1²) ≈ 125 bar

Innstillingstrykket settes til p_last × 1,3.

bar

Trykket som holder lasten / genereres av lasten

Pilottrykk (p_pilot) Pilottrykk
Trykket på motsatt side av sylinderen / motoren som brukes til å åpne lastholdeventilen.

Typisk = pumpetrykk ved senking / frigjøring av last.

Viktig: Kalkulatoren sjekker at pilottrykket er høyt nok til å åpne ventilen ved beregnet pilotforhold. Er pilottrykket for lavt, åpner ikke ventilen og lasten kan ikke senkes.

Ved fri senking uten mottrykk: sett p_pilot = 0 og velg høyere pilotforhold.

bar

Pumpetrykk på motstående side – brukes til å åpne ventilen

Maks flow gjennom ventilen (Q) Maks flow
Den høyeste flowraten som skal gå gjennom lastholdeventilen.

For sylinder = flow ut av sylinder ved senking:
Q = A_sylinder × senkehastighet

Brukes til å velge riktig cavity-størrelse:
T-8A: opp til 40 L/min
C-8A: opp til 80 L/min

Overskredet maks flow gir høyt trykktap og mulig kavitasjon.

L/min

Systemets maks trykk (sikkerhetstrykk) Systemets maks trykk
Overtrykksventilens innstilling – det absolutt høyeste trykket systemet kan nå.

Lastholdeventilens innstillingstrykk MÅ være lavere enn dette, ellers kan overtrykksventilen åpne samtidig og gi ukontrollert bevegelse.

Kalkulatoren advarer hvis innstillingstrykket nærmer seg systemtrykket (under 30 bar margin).

Typisk settes overtrykksventilen 10–15 % over maks arbeidstrykk.

bar

Overtrykksventilens innstilling – ventilen MÅ tåle dette

p_innstilling = p_last × 1,3 | Pilotforhold = p_innstilling / p_pilot

Resultat og anbefaling

⊠ Fyll inn verdier og trykk «Beregn»

Tommelfingerregel: Innstillingstrykket skal alltid være høyere enn maks lasttrykk – typisk 1,25–1,35×. For svingende laster eller lange sylindere anbefales lavere pilotforhold for stabilitet. Kontakt Hydratech ved tvil om valg.

Filterdimensjonering – MP Filtri

Finn anbefalt filterfinhet (β-verdi), filterplassering og MP Filtri-serie basert på systemtype, trykk og pumpetype.

Systemdata

Pumpetype Pumpetype avgjør filterfinhet
Ulike pumpetyper har ulik toleranse for forurensning i oljen.

Aksialstempelpumpe (Parker PV, Kawasaki K3VL):
Tette toleranser – krever NAS 6 / β10 ≥ 200. Mest følsom.

Tannhjulspumpe:
Mer robust – NAS 8 / β16 ≥ 75 er tilstrekkelig.

Skruepumpe:
Tåler grovere olje – NAS 9 / β25 ≥ 75.

Pallepumpe (vane):
Middels følsom – NAS 7 / β10 ≥ 75.

Systemtrykk Systemtrykk
Påvirker valg av filtertype og -hus.

Lavtrykk (<100 bar): Returfilter holder – enkelt og rimelig.

Middels (100–250 bar): Standard industrihydraulikk. Returfilter er vanligst.

Høytrykk (>250 bar): Vurder trykkfilter på trykksiden i tillegg til returfilter for ekstra beskyttelse av ventiler og motorer.

Flow (Q) Systemets flow
Pumpeflowraten – brukes til å velge riktig filterstørrelse (L/min kapasitet).

Filterets nominelle flow bør være minst like høy som systemets flow, gjerne 20–30 % høyere for å holde trykkfallet over filteret lavt.

Høyt trykkfall over filter = filteret er tett eller for lite.

L/min

Oljetankvolum Tankvolum og tankomsetninger
Brukes til å beregne tankomsetninger per time (TO/h) og anbefalt bytte-intervall for filteret.

TO/h = Q × 60 / tankvolum

Tommelfingerregel: tankvolum = 3–5 × pumpens flow (L/min)
Eks: 40 L/min → tank 120–200 liter

TO/h	Tilsvarer	Vurdering
<12	>5× flow	Ideelt
12–20	3–5× flow	Anbefalt
>20	<3× flow	For liten tank

Bytte-intervall beregnes slik:
Basis: 1000h (≤12 TO/h), 500h (12–20), 250h (>20)
Justeres ned med driftsfaktor: mobil/marin −30 %, kritisk −50 %

liter

Filterplassering Hvor i systemet plasseres filteret?

Returfilter (anbefalt):
Plasseres på returledningen til tanken. Lav-trykk hus, stort volum, enkel bytting. Fanger partikler fra alle komponenter.

Trykkfilter:
På høytrykkssiden etter pumpen. Beskytter spesielt følsomme komponenter som servo- og proporsjonalventiler. Dyrere hus.

Sugfilter / sil:
På sugledningen inn til pumpen. Grovfilter (125–250 µm) – kun grovbeskyttelse. Aldri alene tilstrekkelig.

Offline / bypass:
Separat filtersløyfe med egen pumpe. Kontinuerlig finfiltring uavhengig av systemet. Beste løsning for lang levetid.

Driftsforhold Driftsforhold
Påvirker anbefalt bytte-intervall og filterfinhet.

Normal industri:
Innendørs, kontrollert miljø, lite støv. Standard intervall.

Mobilhydraulikk:
Gravemaskin, truck, kran. Støv, vibrasjoner og temperatursving. Bytt 30 % oftere.

Marin / offshore:
Fuktighet, saltatmosfære, høy korrosjonsrisiko. Tettere inspeksjon og hyppigere bytte.

Kritisk system:
Servo- og proporsjonalventiler krever NAS 5 / β6 ≥ 200. Halvert bytte-intervall og strengere renhetskrav.

Resultat

▦ Fyll inn systemdata og trykk «Anbefal filter»

NAS 1638 renhetsklasse: NAS 6 er vanlig krav for stempelpumper og hydrauliske motorer. NAS 5 eller bedre kreves for servo- og proporsjonalventiler. Hold musen over «NAS-klasse» i resultatet for full forklaringstabell. Kontakt Hydratech for oljeanalyse og komplett filterløsning.

Handlekurv

Produkter

Menu

Strømaggregat

Vannpumper

Forbrenningsmotorer

Hydraulikkomponenter

Service

Hydrauliske kalkulatorer

Inndata

Resultat

Inndata

Resultat

Inndata

Resultat

Steg 1 – Beregn forlastningstrykk (p₀)

Inndata

Resultat

Inndata

Resultat

Olje og flow

Stålrør

Hydraulikkslanger

Fittings og koblinger

Resultat

Inndata

Resultat

Applikasjon

Hurtigkalkulator

Resultat og anbefaling

Systemdata

Resultat

Trenger du hjelp med dimensjonering?